Sommar, sol og tørketid.

Ikkje før starta denne kreative bloggen her før tørka heng over meg som ei stor sky... Og det er vel også derfor eg opplever ein aldri so liten tørke her: sola skin frå nesten skyfri himmel ute.  Det er jo bra sjølvsagt at sommaren endeleg ville komme til oss her på vestlandet, men det går som sagt ut over den kreative produksjonen. Har "however" fleire prosjekt på gong. Snart ferdig med eit stort hekleteppe, er i gang med å male/collage ein pappkoffert, sorterer ut tøffe stoff til monsterdukkene mine. Har og stoooore planar om å støype figurar i betong. (har tilogmed kjøpt inn sement...), skal også spraymale nokre lamper som eg skal ha over arbeidsbenken på kjøkkenet. Mange jern i ilden altso. Kunne berre skyene dekke over sola ei pitte lita stund...  :D

Forferdeleg trist dag.

DO NOT STAND AT MY
GRAVE AND WEEP

Do not stand at my grave and weep,

I am not there, I do not sleep.

I am a thousand winds that blow.
I am the diamond glint on snow.
I am the sunlight on ripened grain.
I am the gentle autumn rain.

When you wake in the morning hush,
I am the swift, uplifting rush
Of quiet birds in circling flight.
I am the soft starlight at night.

Do not stand at my grave and weep.
I am not there, I do not sleep.
Do not stand at my grave and cry.
I am not there, I did not die!

Do not stand at my grave and weep.

I am not there, I do not sleep.

I am the song that will never end.
I am the love of family and friend.
I am the child who has come to rest
In the arms of the Father
who knows him best.

When you see the sunset fair,

I am the scented evening air.
I am the joy of a task well done.
I am the glow of the setting sun.

Do not stand at my grave and weep.
I am not there, I do not sleep.

Do not stand at my grave and cry.
I am not there, I did not die!

Skisse...

Dette er berre ei skisse av ei jente eg har tenkt å utvikle litt meir seinare...  :)

No fer eg og jentene på 4 dagars ferie. Gjett om me skal storskose oss !!!!!  :)

Fin feriedag

I dag var eg og jentene mine (tvillingar på 6 år) på stranda i lag. Me fann ikkje mindre enn 3 (!!!) firkløvera i strandkanten. Skal tru om det vankar hell og lykke i vår veg frå no av ?  hehe. Skal iallefall slenge inn ein tippekupong til helga....  :)

Firkløverene er seg hør og bør pressa mellom to permar i ei tjukk bok og lagt under press. Kva me skal gjere med dei etterpå veit vi ikkje endå, men kanskje vi kan lage eit bokmerke eller smykke e.l ?  :)  "Me faor sjao" som dei seier her..  hehe

På kveldinga fekk eg endeleg tid til å sette meg ned ved kjøkkenbordet for å male litt. Eller tid og tid fru blom....  det handlar vel mest om å TA seg tid. Sjølvsagt er det travelt å vere tobarns mor til verdast søtaste men mest trollete jenter (.....), men det handlar vel mest om å prioritere litt også. Treng til dømes ikkje sitte å glo på ubetydelege tvseriar heile kvelden. Tvèn er ein goe tidstjuv !!! 

Kveldens maleri bere sterkt preg av at det er leeeeeenge sia sist eg satte meg ned med eit lerret. Eg er ikkje særleg fornøgde sjølv med resultatet, men får sjå på det som eit steg i riktig retning. Øving gjer mester heiter det jo som kjent...  :)  Det som var kjekkast å arbeide med i dette maleriet, var bakgrunnen. Eg føler eg alltid har streva litt med å få ein spennande og "levande" bakgrunn for desse jentene mine som eg pleier å male. Denne gongen limte eg mange ulike bitar av fine ark på lerretet og deretter måla eg over med gesso. Dette vart faktisk veldig bra og eg vil gjere det fleire gonger. Neste gang skal eg prøve å legge ved ein "steg for steg" bildeserie. 

Eit fantastisk dikt eg er vorten veldig glad i.

Comes The Dawn

Author: Veronica A. Shoffstall

After a while you learn the subtle difference

Between holding a hand and chaining a soul,

And you learn that love doesn’t mean leaning

And company doesn’t mean security,

And you begin to learn that kisses aren’t contracts

And presents aren’t promises,

And you begin to accept your defeats

With your head up and your eyes open

With the grace of a woman, not the grief of a child,

And you learn to build all your roads on today,

Because tomorrow’s ground is too uncertain for plans,

And futures have a way of falling down in mid-flight.

After a while you learn

That even sunshine burns if you get too much.

So you plant your own garden and decorate your own soul,

Instead of waiting for someone to bring you flowers.

And you learn that you really can endure...

That you really are strong,

And you really do have worth.

And you learn and learn...

With every goodbye you learn.

Etterkvart som eg er blitt eldre finn eg meir og djupare meining i dette diktet.  :)  Eg har nokre tankar om illustrasjonar eg vil lage, med dette diktet i tankane. Kjem tilbake med det seinare.

Først innlegg.... ever :)

Det aller beste med framtiden er at den kommer en dag av gangen. 
- kloke ord til ettertanke-